Pomerol av Neal Martin

Boken om Pomerol har jeg lenge savnet, ett område hvor historien er mer grumsete enn i mye av resten av Bordeaux. Her er det små eiendommer som har byttet navn opp igjennom historien, så sporene er vanskeligere å følge og det ligger mer arbeid bak hver eneste fakta. Boken er lett og lese på en fortellermåte, nesten som om Neal sitter i rommet og leser for deg. Enkelte detaljer som hva slags musikk han hørte på på vei inn innkjøringen for å få riktig stemning er kanskje ikke nødvendig, og vi deler i alle fall ikke musikksmak eller opplevelsen av den spesifikke musikkens stemning.

Det blir også noen litt lange utgreinger om eiernes personlighet i noen tilfeller, men når dette er sagt er det ikke så mye å klage på. Jeg synes kanskje en så tykk bok, og relativt dyr, godt kunne tatt for seg noen av de mindre eiendommene bedre, både fordi alle ikke har råd til å drikke de største, men også fordi det kan være spennende historier her også. Samtidig har han allerede brukt mange år på å skrive boken, og en gang må det publiseres og man må trekke en sluttstrek.

Det er fortellerglede og glede for temaet, det skinner igjennom hele veien. Håndtegnede vinmarkskart laget av produsentene selv er både en interessant detalj, men gjør også boken mye mer personlig, om ikke dønn eksakt. Imponerende historiefortelling, såvidt meg bekjent den mest detaljerte boken i så måte om distriktet jeg kjenner til. Vi er ikke alltid enig i alle viner og produsenters nivåer på kvalitetsstigen, eller årganger på enkeltvinnivå, men slik vil det alltid være. Kanskje ikke boken jeg vil bruke som innkjøpsguide, i alle fall ikke i de fleste tilfeller, men glimrende for å finne produsenter man blir nysgjerrig på, og har lyst til å oppsøke flasker av. Og når man først sitter med en Pomerol i glasset, og leser om eiendommen i boken, blir det nesten som om man besøker eiendommen igjen, sammen med Neal selv.

Dette er ikke en vinbok man må ha, eller er det? Det er mange Bordeauxbøker man bør kjøpe før denne. Denne er for de viderekommende, ikke lesemessig eller detaljmessig, men fordi Pomerol, i alle fall som venstrebreddorientert nordmann, ofte kommer ett godt stykke ut i kjennskapet med Bordeaux. Men Pomerol er samtidig det mest personlige området i Bordeaux, der man kommer nærmest slottseierne, og der man føler det er lettest å komme innpå folk. Pomerol har lav prioritet hos Vinmonopolet, noe som er veldig synd. Kanskje burde mange nettopp derfor kjøpe boken, for å lære seg mer, bli mer nysgjerrige på produsentene, og etterspørre de mer i sitt polutsalg. Vi er en nasjon som elsker Burgund, og Pomerol er det mest burgundske i Bordeaux, både dyrkingsmessig, eiendomsstørrelser og stilmessig. Boken er mer enn velskrevet nok til å starte en interesse.